Søte design og produkter er overalt. 

I løpet av de siste månedene har Gen Z særlig bidratt til å øke populariteten til charms – små, stilige dekorative figurer som man kan samle på eller feste på vesker. Med sine unike former og farger har disse figurene blitt en trend som uttrykker individualitet og personlig stil. Uansett om eldre generasjoner forstår disse trendene eller ikke, er det mange klassiske eksempler på hvordan markedsførere og produktutviklere har brukt søte ting. Fra den klassiske japanske Hello Kitty til den sjarmerende formen på en Mini (BMW), har selskaper benyttet seg av søte og barneaktige elementer for å fange kundenes oppmerksomhet.

Dette fenomenet er ikke tilfeldig, men snarere dypt forankret i psykologien og menneskets evolusjon. Nevromarkedsføring gir oss en unik mulighet til å forstå hvordan og hvorfor disse strategiene fungerer.

Hvorfor reagerer vi på søte ting?

Å se noe søtt kan utløse en nesten umiddelbar emosjonell respons. Dette stammer fra et fenomen kjent som “Kindchenschema”, introdusert av etologen Konrad Lorenz. Kindchenschema beskriver trekk som store øyne, rund kropp, liten nese og en generell babyaktig fremtoning. Disse trekkene aktiverer omsorgsinstinktene våre, som er utviklet for å beskytte og pleie avkom.

Nevrovitenskap viser at søte stimuli kan aktivere belønningssentre i hjernen, inkludert nucleus accumbens, som er forbundet med glede og motivasjon. Å se noe søtt kan derfor gi oss en rask dopaminboost, noe som gjør oss mer tilbøyelige til å få positive følelser og handle på impuls.

Søthet i merkevarebygging

Mange selskaper har tatt denne kunnskapen og integrert den i sine design for å skape produkter og markedsføringskampanjer som resonnerer med forbrukerne. Her er noen kjente eksempler:

1. Hello Kitty: Med sitt ikoniske, minimalistiske ansikt har Hello Kitty blitt et globalt fenomen. Figuren har ingen munn, noe som gjør at folk kan projisere sine egne følelser på henne. Dette universelle uttrykket gjør det lettere for mange å knytte seg til figuren.
2. Mini (BMW): Den opprinnelige designen av denne bilen inkluderte runde linjer og frontlykter som minnet om øyne, noe som gav den et vennlig, nesten menneskelig utseende. Dette bidro til å gi Minien et unikt personlighetsdrag blant andre biler på markedet.
3. Disney karakterer og produkter: Med deres overdimensjonerte øyne og sjarmerende ansikter har Disney skapt en verden av karakterer som appellerer til både barn og voksne. Produkter som Olaf fra Frozen eller Baby Yoda utnytter denne tilknytningen for å fremme salg

Å bruke søthet i kampanjer er en velprøvd strategi, og det handler ikke bare om produkter, men også om hvordan søte figurer og konsepter brukes for å skape minneverdige markedsføringsøyeblikk. For eksempel har Coca Colas julekampanjer i mange år benyttet søte isbjørner som leker og koser seg i et vinterlandskap. Disse kampanjene vekker varme følelser og skaper en nostalgisk atmosfære som resonnerer med både barn og voksne. 

Hvordan søthet påvirker beslutningsprosesser

Fra et nevromarkedsføringsperspektiv utnytter selskaper søthet for å trigge emosjonelle kjøpsavgjørelser. Dette er fordi emosjoner ofte har forrang over rasjonell tenkning i beslutningsprosesser. Når vi ser et søtt produkt, er vi mer tilbøyelige til å handle impulsivt fordi det gir oss en umiddelbar følelse av glede. Videre kan søte produkter og kampanjer bygge sterke, langvarige relasjoner mellom merkevaren og kundene.

Selv om søte design kan være effektive, må selskaper passe på å ikke overdrive. Et produkt som er for søtt, kan virke barnslig eller uprofesjonelt, noe som kan skremme bort visse segmenter av markedet. Derfor er det viktig å tilpasse designet til målgruppen.

Skrevet av Loren Munt – Systems thinker & markedsfører med en hjerne (og et hjerte) for nevrovitenskap og en nysgjerrighet for hvorfor vi velger som vi gjør.